2008/08/24 22:32 CEST THIS and THAT

Norwegian roads are dangerous!

rv70 OppdølstrandaI just learned from the news this evening, while writing on a rather dull post for this blog, that a rockfall has hit one of major roads in this region, Rv 70 in Sunndal. Rockfall is not an unknown event in Norway, especially not in this region, where roads undulate precariously along high mountains, and where the only “escape” is a dive into freezing cold waters. The road in question has a long history of rockfalls and the incident has cut off the most direct route between the coastal city of Kristiansund and Eastern Norway, but fortunately a detour route is available. In Norway’s sparse transportation network that is not always the case, and closed roads mean additional travel costs not only to the ordinary traveller (i.e. tourist), but most importantly to businesses, who then have no alternative for shipping their goods to their customers, or receiving their goods from their suppliers.

Safe or save?

Preliminary reports indicate that the rockfall has affected some 100 meters of road between two tunnels. Not much maybe, but two cars were caught by the falling rocks; luckily there were no casualties. This scenario is not uncommon in Norway, where in an effort to save money, instead of building one long tunnel past such problem areas, the solution more often than not is building two short tunnels, leaving some exposed and supposedly “safe” area in between, with the result that incidents and closures do happen. from time to time.

If they happen often enough, the cost of closures and repairs, not to mention the cost of lives lost, ay exceed the cost it would have been to build the long tunnel, but such long term evaluations are usually not part of the decision making, as I pointed out in an article some time ago, contending that reliability and vulnerability should be part of infrastructure investment decisions: Reliability and Vulnerability – A non-issue in cost-benefit analyses? (Pålitelighet og sårbarhet – et ikke-tema i nyttekostanalyser?)

The cost of disruptions

In a recent study undertaken by the Molde Research Institute in Norway, a point is made that the typical socio-economic impact of road network disruptions in Western Norway varies greatly, depending on a) the traffic volume, b) the actual possibilities of rerouting traffic and c) the composition of the traffic that uses the impacted road. The study comprised 7 of the most avalanche-prone Norwegian counties with a total population of 1.7 million and a total road length of 38,000 kilometers (23,000 miles). Over a five-year period, 2001-2006, the average number of registered incidents was 136 incidents per year, with an average closure time of 16 hours per incident. The average hourly socio-economic cost was calculated to be $4,000 per incident, varying between mere $400 and as much as $16,000 per hour, depending on the three factors mentioned above. What should be noted here is that these are generalized costs, which do not take into account the actual and individual losses that are incurred by travelers, freight haulers or businesses at either end of the supply chain.

Too late

I’m sure that the road administration authorities now will consider the long tunnel, but shouldn’t they have done that in the first place?

References

  1. Bråthen, S. Lægran, and S., Husdal, J. (2004) Flaskehalser for langdistanse godstransport på veg (Norwegian) Project report no. 245701, Sweco Grøner, Oslo, Norway. English: Bottlenecks in Road Freight Transport in Norway
  2. Bråthen, S., Husdal, J. and Rekdal, J. (2008). Samfunnsøkonomisk verdi av rassikring (Norwegian). Report 0801, Molde Research Institute, Molde, Norway. English: The socio-economic value of avalanche and rockfall mitigation.
  3. Husdal, J. (2005) The vulnerability of road networks in a cost-benefit perspective. Proceedings of the the Transportation Research Board Annual Meeting (TRB 2005), Washington DC, USA, 9-13 January 2005.

Related

News

More from husdal.com

  • Jørn Aas Nordvik

    Hei, Jan! Overrasket? Ikke denne karen, nei! Snarere glad for at jeg fremdeles er i livet! Med en oppvekst i Sunndalen og på Sunndalsøra, var det å ferdes langs Sunndalsfjorden/Opdølsstranda noe som skjedde ganske ofte. Nærmeste “by” var Kristiansund, vi hadde sommerhus på Tustna, fineste stranda var Fuglvågen i Ålvundfjord, hvor også mine foreldre hadde nære venner med eget bruk. Kan ikke i dag telle hvor mange ganger jeg har reist denne strekningen, men regner med at jeg har statistikken på min side!(Siden jeg ikke har noen tro på høyere makter!) Allerede på slutten av 60-tallet opplevde området et større ras. Husker det spesielt godt, siden mange av mine klassekamerater og venner ellers måtte fraktes til Sunndalsøra med egen ferje i flere uker. Dette fins det sikkert god dokumentasjon fra hos “det offentlige” og NRK. Før jeg flyttet fra Sunndalsøra som 18-åring, ble det ihvertfall tilføyd én lang tunnel (om ikke to?), men har aldri helt kunnet begripe hvorfor ikke hele strekningen har blitt lagt i fjell, først som sist? For – det å flytte fra Sunndalsøra, var på ingen måte noen “frelse” fra Opdølstranda! Endte i Kristiansund, men når venner og utdannelse befinner seg helt andre steder? … vel, da MÅ du via Opdølsstranda. (Her snakker vi om tida før Krifast, og at en omvei om Molde var en realitet.) For meg har mangelen på en løsning på Norges, kanskje farligste veistrekk vært en stadig tilbakevendende undring. Hele strekket er jo et fucking ras-område! Hver dag! Hold deg langt unna!
    Mvh “nabo’n”

    • Jan Husdal

      Hei nabo. Kjekt å høre fra deg. Jeg burde vel heller tatt meg en tur bort enn å svare per kommentar, men det er interessant å høre fra en som faktisk kjenner stedet. Når det er sagt, så er det er ikke få strekninger i dette landet der jeg selv sitter med hjertet i halsen og bare venter på å få en stein i hodet, eller biltaket i beste fall. Vegbyggingen i Norge er noen ganger meget underlig, klatte litt her og klatte litt der, og Hardangerbru skal vi ha, men rassikring, nei, det blir for dyrt…

  • Jørn Aas Nordvik

    Hei, igjen! Glemte å nevne at vi stadig blei sendt på “klasseturer” til et sted jeg tror het “Sandvika” og “Sandviksdalen” … på sykkel! Dette er et sted som ligger ca midt mellom Sunndalsøra sentrum og Opdøl, som er ei lita grend ute i fjorden. Helt greit, det? Unger på sykkel i tunnel og sterkt traffikert vei, steinmasser hengende i fjellsidene? Er det rart en utvikler en spesiell form for humor?
    I’m alive! … og kniser meg tilsengs!

    • Jan Husdal

      Galgenhumor er ofte den beste form for humor…

  • Ola

    Dette har jo selvsagt med bevilgninger å gjøre. “klatting” er mye brukt i alle deler av infrastrukturen, og jeg vil ikke si desverre, fordi det er naturlig mht samfunnets stuktur. At det gjøres feilvurderinger tviler jeg ikke på, men det er nå ganske mye som er gjort med f eks veier da. Det er dyrt å bygge vei i Norge, trafikken øker og de veiene vi har skal vedlikeholdes. Ideelt burde nok mye ligget i tunnel. Men vi har jo også de som ønsker litt utsikt på turen. Hvis vi ser på dette problemet i et annet perspektiv, så mener jeg vi har fått utrolig mye flott vei i norge. Når man også vet hva det koster m broer og tunneller, så er det faktisk veldig mye å være fornøyd med. Jeg bor selv på østlandet og der ser jeg at uansett om folk får seks-felts vei; skjer det en ulykke der, så klarer mange å finne et eller annet feil med veien å klage i avisen over. Hvis vi ønsker natur og flott terreng, tror jeg vi må ta med mer av følgene. Klart vi jobber for å forbedre, men vi må slutte å jobbe etter å finne skyldige hver gang noe skjer i trafikken vår. Enten det er ras eller andre ulykker.

    • Jan Husdal

      Joda, vi har fått til utrolig mye god infrastruktur i dette landet, bevilgningene og terrenget tatt i betraktning. Jeg er saktens enig i det, og jeg tviler ikke det minste på at det er dyrt å bygge veg i Norge, men det blir likvel litt feil når det bygges 5km her og 2km der, og kanskje noen hundre meter til, i stedet for å gi alt et skikkelig løft med en gang. Hvis det er noen “skyldige” her så må det være politikerne, som ikke klarer å prioritere helhetlig, og heller vil ha et prestisjeprosjekt som Hardangerbru fremfor en skikkelig rassikring av vegene langs Hardangerfjorden, for å holde oss til samme området. Det jeg ønsket å fremheve med artikkelen her er at rassikring av smale veger på Vestlandet er like mye virkemiddel for bedre regularitet som det å bygge fire-felts veger på Østlandet, kanskje til og med et enda bedre virkemiddel, med tanke på at det faktisk går ganske mye godstrafikk mellom Øst- og Vestlandet.

Share this post

Selected blog

Gold or Dust?

Selected webinar

WTG Webinar

Selected whitepaper

Zycus Supply Risk Explosion

Selected resource

Supply Chain Response Management

Selected conference

SCL Asia 2012

Selected partner

Incapsula